Lutefisk

Lutefisk

Det finnes mange forklaringer på opprinnelsen til lutefisk, men ingen vet nøyaktig når og hvorfor noen begynte å vanne ut tørrfisken sammen med lut av aske eller kaustisk soda.

Det første steget på tørrfiskens vei til å bli lutefisk er at den vannes ut i en uke. Deretter blir fisken lagt i kaldt vann tilsatt lut av aske eller kaustisk soda i to dager, slik at den sveller til sin karakteristiske konsistens. Til slutt blir fisken igjen vannet ut en ukes tid. Du kan lage lutefisken selv eller kjøpe den gryteklar.

Les også: Slik tilbereder du lutefisk

Hvordan «oppdaget» man lutefisken?

Det finnes flere forklaringer til hva som er lutefiskens opprinnelse.

  • Mange tror at det hele startet med en brann i et tørrfisklager i Lofoten. Brannskadet tørrfisk kunne jo ikke sendes til Italia, men verdifull mat skulle heller ikke kastes. Noen vannet derfor ut den askedekte tørrfisken, satte den på kok og oppdaget lutefisken.

  • En mindre sensasjonell antakelse er at noen med dårlig tid tok i bruk lut for å få en raskere utvanning av tørrfisken, og endte opp med lutefisk.

  • Tilberedning av lutefisk blir for første gang beskrevet i 1555 av Olaus Magnus, en svensk geistlig.

  • 300 år senere, i 1845, anbefaler den norske forfatterinnen Hanna Winsnes i sin kokebok å tilsette litt aske og kalk i kokevannet til tørrfisken, for å bløtgjøre den og dermed korte ned koketiden.

Lutefisk var opprinnelig en innlandstradisjon

Lutefisk var sannsynligvis opprinnelig en innlandstradisjon, ettersom tørrfisk var et godt matforråd. Kystbefolkningen, derimot, kunne jo alltid skaffe seg fersk fisk.

I motsetning til klippfisk og tørrfisk, er lutefisk et nordisk fenomen. I tillegg spises det mye lutefisk i USA, etter at norske utvandrere tok med seg tradisjonen.