Kveite

Kveite

Den er avbildet på helleristningene i Alta og omtalt av Petter Dass. Kveita er historisk, og hvis du ikke varmebehandler den for mye, beholder du den frisk og saftig.

Område

Begge sider av Nord-Atlanteren og langs hele kystn av Norge

Maksimal størrelse

Opp til 3 meter og 300 kg

Alternative navn

Latin: Hippoglossus hippoglossus
Engelsk: Atlantic halibut
Fransk: Flétan de l'Atlantique
Tysk: Heilbutt

Næringsinnhold i 100 g kveite, rå (spiselig del)

 

Energiinnhold: 515 kJ eller 123 kcal

Næringsstoffer:

Protein: 17 g

Fett: 6,1 g

Mettede fettsyrer: 1 g

Transumettede fettsyrer: 0 g

Enumettede fettsyrer: 3,1 g

Flerumettede fettsyrer: 1,2 g

Kolesterol: 50 mg

Vitaminer:

Vitamin A: 17 RAE

Vitamin D: 9,7 µg

Riboflavin: 0,05 mg

Folat: 7 µg

Vitamin B12: 0,7 µg

Mineraler:

Jern: 0,2 mg

Selen: 60 µg

Kveite finnes på begge sider av Nord-Atlanteren, også langs hele kysten av Norge. Kveite er en stor flatfisk med lite hode og liten hale. Den har en hvit underside og mørk overside, med den egenskapen at den kan skifte farge etter omgivelsene den lever i. Unge kveiter finnes på grunnere vann på kysten, mens eldre og større kveiter holder til på dyp mellom 300 og 2000 meter. Føden består av fisk som kveita jager langs bunnen. Kveita gyter fra desember til mai, i dype groper på havbanken langs kysten eller i fjordene. Hunnen kan da legge opptil 3,5 millioner egg. Egg og larver flyter deretter omkring i havet. Viktige gyteområder ved siden av norskekysten er Færøyene, på ryggen mellom Grønland, Island og Skottland, i Danskestredet, Davisstredet og på bankene ved Newfoundland.

Fiske

Kveita er en art som er svært følsom for beskatning. Derfor er fiske av kveite med garn, trål, snurrevad eller andre bundne redskaper forbudt mellom 20. desember og 31. mars. Resten av året er det kveitesesong. Etter mange års forsknings- og utviklingsarbeid, er kveita også etablert som oppdrettsart.

Næringsinnhold

Sjømat inneholder nesten alle de sentrale næringsstoffene som kroppen trenger. Kveite er spesielt rik på:

  • Protein, som bygger og vedlikeholder alle kroppens celler.
  • Vitamin D, som er nødvendig for å få den riktige kalsiumbalansen i kroppen og dermed bidrar til å vedlikeholde og styrke skjelettet.
  • Vitamin B12, som er viktig for at kroppen skal danne nye celler, blant annet røde blodceller. Vitamin B12 kan bidra til å forebygge anemi, blodmangel.
  • Selen, et viktig medvirkende stoff i et enzym som bekjemper skadelige kjemiske prosesser i kroppen.

Mer næringsdata på www.nifes.no/sjomatdata.