Selv om du kanskje aldri har hørt om hvitlaks før er sjansen stor for at du spiser denne lille fisken ganske ofte!
Fiskens opprinnelige norske navn er vassild men har i de siste 50 årene blitt mye omtalt som hvitlaks. Den går også under navnene stavsild, gullaks, stokksild og kvitlaks, alt etter som hvor i landet man finner den.
I våre farvann lever den i dypet, et godt stykke ut fra Norskekysten. Arten hører hjemme i Nordøst-Atlanteren fra Øst-Grønland til Nordsjøen, langs norskekysten og inn i sørlige deler av Barentshavet. De eldste og største fiskene finnes i all hovedsak mer enn 300 meter under havoverflaten og ofte så lang ned som 800 meter, derav de store øynene. Hvitlaksen vokser svært sakte og kan bli godt over en halvmeter lang, i en alder av 30-40 år.
Fisket etter hvitlaks foregår på dypere del av sokkelen i Norskehavet, og det fiskes med bunn- og semipelagisk trål. Mye av hvitlaksen fanges som bifangst i fisket etter andre arter, og fiskeriet er regulert ved hjelp av det norske kvotesystemet. Fisket indikerer en forholdsvis stabil situasjon for hvitlaksen.
Hvitlaksen er en fisk som er rik på proteiner, selen og jod. Med sine gode bindeegenskaper, er den perfekt til å få opp fiskeinnholdet i fiskekaker og fiskepudding, uten å måtte tilsette kunstige stoffer eller andre typer bindemiddel. Hvitlaksens unike bindeegenskaper gjør nemlig at fiskekaker og andre fiskeprodukter holder godt på formen sin og ikke smuldrer opp ved oppvarming. Samtidig kan den fryses uten at det går utover kvaliteten, og det aller beste er at fiskeproduktene får en større andel fisk og dermed blir enda sunnere.
I norsk farvann i Norskerenna, Norskehavet og nordover i Barentshavet.
