Sjøkrepsen er en nær slektning av hummeren. Arten går også under flere andre navn, som keiserhummer eller bokstavhummer. Den passer ypperlig på grillen og er en ordentlig delikatesse.
Sjøkreps har en blek oransje farge og samme kroppsfasong som hummer, men sjøkrepsen er mindre og smalere. Sjøkrepsen har fem par bein, og de tre fremste av disse har klør. Det fremste paret er de største klørne. Sjøkrepsen lever på 20–800 m dyp, gjerne på bløtbunn av sandblandet mudder eller leire. På bløtbunnen graver den huler på 20–30 cm ned i sedimentet for å skjule seg. De nyreformede øynene, som også har gitt sjøkrepsen sitt latinske navn (Nephrops norvegicus), er svært lysømfintlige. Derfor tilbringer den mye tid i hulen, og er utenfor hulen mest på nattestid eller på dagtid på store dyp der det er lite lys. På natten jakter den etter mat, mens på dagtid gjemmer den seg i hulen.
Sjøkrepsen er altetende og spiser krepsdyr, børstemark, bløtdyr og åtsler. De voksne sjøkrepsene er stedbundne og kan bli opptil 15 år gamle. Hunnen gyter om sommeren og bærer de 1000–5000 eggene under halen i 8–9 måneder. De eggbærende hunnene beveger seg sjelden ut av hulene sine i denne perioden. Når eggene klekkes, driver larvene fritt i sjøen i opptil 60 dager før de trekker ned mot bunnen. Sjøkreps er utbredt vest i Middelhavet, i Nordøst-Atlanteren fra Marokko til Troms og rundt Island og Storbritannia. Sjøkreps i Norskerenna vest for Lindesnes og i Skagerrak/Kattegat regnes som to separate bestander.
Sjøkreps fiskes hele året langs norskekysten nord til Lofoten, i Nordsjøen og i Skagerrak. Den største andelen av fangstene kommer fra Skagerrak.
Fangstredskapene er i hovedsak teiner, i tillegg til at noe tas som bifangst i reketrål. Teinefiske etter sjøkreps er populært blant fritidsfiskere.
Det norske sjøkrepsfisket reguleres av konsesjons- og utøvelsesforskriftene. I Norge settes det ikke egne kvoter for sjøkrepsfisket, men det settes en EU-kvote i norsk sone i Nordsjøen. Minstemålet er fastsatt til 13 cm, og i Nordsjøen må man ha en maskevidde på 120 mm i bunntrålen. I Skagerrak kan man benytte en maskevidde på 70 mm hvis det brukes sorteringsrist i trålen og kvadratmasker i fiskeposen. Fisker man innenfor 4 nautiske mil, er det ikke påbudt med sorteringsrist så lenge det benyttes kvadratmasker. Fritidsfiskere kan kun fiske med 20 teiner. ICES overvåker sjøkrepsbestandene i Norskerenna og i Skagerrak/Kattegat, og forskerne konkluderer med at bestandene er livskraftige og bærekraftig forvaltet.
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Sjøkreps skal kokes umiddelbart etter avliving for å unngå kvalitetsforringelse.
Det vestlige Middelhavet og Nordøst-Atlanteren fra Marokko til Troms, rundt sland og Storbritannia
