I det kalde, klare vannet i Norge finnes det en proteinrik delikatesse like under tidevannsonen, nemlig kamskjell. På svensk kalles arten «pilgrimsmussla» nettopp fordi den vandrer. I løpet av kort tid kan et område som nærmest er tomt for kamskjell, bli fylt med godt voksne skjell.
Stort kamskjell er den største av de norske kamskjellartene. Det kjennetegnes ved skjellet, som har et gulbrunt/brunaktig skjær på den flate delen, mens den buede skalldelen er gulhvit. Arten er utbredt langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet og i Norge fra ytre Oslofjord til Nordland. Kamskjell finnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 m dyp. I norske farvann er de største forekomstene registrert på mellom 5 og 30 m dyp i Trøndelag og i Nordland. Kamskjellet lever ofte delvis nedgravd i grov sandbunn, gjerne i områder med en del strøm.
Kamskjell er tvekjønnet, og rognsekken ligger i en bue foran muskelen. Den oransje delen utgjør eggene, mens den gråhvite delen er melken. Selve gytingen foregår i sommerhalvåret, og larvene svømmer fritt i vannmassene før de etter mer enn én måned fester seg til et fast underlag. Når kamskjellene oppnår en størrelse på 10–15 mm, fester de seg til bunnen. Det tar mellom 4 og 5 år før kamskjellene er blitt store nok til å høstes. Faktorer som vanndybde, tidevann og vannbevegelse påvirker skjellenes tilgang på føde.
Fangstmetoden for kamskjell i Norge er dykking. Hvert kamskjell blir håndplukket etter størrelse. Ved bruk av denne fangstmetoden sikrer man at bunnfaunen blir skånsomt behandlet, og at skjellene har en størrelse på minimum 10 cm. I andre land brukes for det meste skraper til å fange kamskjell, men denne metoden er lite aktuell i Norge på grunn av ugunstige bunnforhold.
En skrape tar med seg alt som finnes på bunnen, og dette kan skade andre bunnlevende organismer, påvirke miljøet på bunnen, skade kamskjellene og gjøre at man høster kamskjell som er mindre enn 10 cm. Kamskjell høstes gjennom hele året, men den har kun rogn deler av året, og tidspunktet avhenger av landsdel. Det forskes på oppdrett av kamskjell, men det er fremdeles på et tidlig stadium. Kamskjelloppdrett har foreløpig ingen kommersiell verdi. Oppdrett av kamskjell går under kategorien havbeite og reguleres i henhold til havbeiteloven.
Havforskningsinstituttet har tidligere utført toktundersøkelser av alderssammensetningen i bestanden i Trøndelag. Toktet viser at både reproduksjonsevne og rekruttering er god og varierer lite fra år til år. Dette indikerer at høsting av kamskjell er bærekraftig forvaltet. Kommersielt fiske av kamskjell er begrenset til yrkesfiskere med registrerte fartøy og mannskap. Det er fangstforbud på kamskjell under 10 cm i diameter. Enkelte leverandører av kamskjell er sertifisert av Friend of the Sea.
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Kontrollsystemet består av flere organer som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernæring- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kamskjell kan i motsetning til andre typer skjell høstes utenfor områder klassifisert av Mattilsynet. Likevel stilles de samme krav til mikrobiologisk innhold som i skjell fra klassifiserte områder. Kamskjellprodusenter må kunne dokumentere at kravene følges og at skjellene er trygge å spise. Mattilsynet fører jevnlige kontroller av produksjonsområder.
Fra Oslofjorden i sør til Vesterålen i nord. Oftest på 10 til 30 meters dybde.
