Gå til hovedinnhold
Foto: Studio Dreyer+Hensley

Lutefisk

Lutefisk er utvannet tørrfisk, som behandles med lut av aske eller kaustisk soda, og så vannes ut igjen. For mange er det selve smaken av jul.

Det finnes mange forklaringer på opprinnelsen til lutefisk, men ingen vet nøyaktig når og hvorfor noen begynte å vanne ut tørrfisken sammen med lut av aske eller kaustisk soda.

Hvordan «oppdaget» man lutefisken?

Det finnes flere forklaringer til hva som er lutefiskens opprinnelse.

  • Mange tror at det hele startet med en brann i et tørrfisklager i Lofoten. Brannskadet tørrfisk kunne jo ikke sendes til Italia, men verdifull mat skulle heller ikke kastes. Noen vannet derfor ut den askedekte tørrfisken, satte den på kok og oppdaget lutefisken.
  • En mindre sensasjonell antakelse er at noen med dårlig tid tok i bruk lut for å få en raskere utvanning av tørrfisken, og endte opp med lutefisk.
  • Tilberedning av lutefisk blir for første gang beskrevet i 1555 av Olaus Magnus, en svensk geistlig.
  • 300 år senere, i 1845, anbefaler den norske forfatterinnen Hanna Winsnes i sin kokebok å tilsette litt aske og kalk i kokevannet til tørrfisken, for å bløtgjøre den og dermed korte ned koketiden.
  • Et nordisk fenomen

Lutefisk - en innlandstradisjon?

Lutefisk var sannsynligvis opprinnelig en innlandstradisjon, ettersom tørrfisk var et godt matforråd. Kystbefolkningen derimot, kunne jo alltid skaffe seg fersk fisk.

 

I motsetning til klippfisk og tørrfisk er lutefisk et nordisk fenomen. I tillegg spises det mye lutefisk i USA, etter at norske utvandrere tok med seg tradisjonen.