Blåskjell er, som navnet tilsier, blå. Skallene går over fra blått til brunsort på utsiden, mens skallet innvending er lyseblått. Blåskjellene har to skjell som kan åpnes og lukkes ved hjelp av to lukkemuskler. Skjellene forekommer ofte i eller under tidevannssonen. I Norge er blåskjell utbredt langs hele kysten. Ellers er de utbredt fra Nord-Spania i sør til Kvitsjøen i nord. Blåskjellene finnes på dyp fra 0 til 10 m. De fester seg til faste overflater (stein, fjell og tau) ved hjelp av byssustråder, også kalt festetråder. Byssustråder utskilles fra en byssuskjertel som ligger ved foten hos blåskjellet. Blåskjell er særkjønnede og gyter vanligvis i april - juni, men dette avhenger av landsdel. Larvene svømmer fritt i vannmassene fra noen dager til en måned før de så fester seg.
Blåskjell har en høy reproduksjonsevne, og de kan opptre i store konsentrasjoner. I tillegg har de en høy toleranse for ekstreme miljøforhold som temperatur, saltholdighet og tørrlegging, og dette gjør dem svært tilpasningsdyktige. Blåskjell kan bli 20 år gamle eller mer. I Norge dyrkes blåskjell på hengekulturer i utvalgte fjorder langs kysten. Det finnes mange ulike former for hengekulturer, og hvert anlegg er tilpasset de lokale omgivelsene. Et anlegg består av et bøyestrekk der horisontale systemer av tauverk holdes oppe av bøyer. Fra bøyene henger det tau eller bånd som blåskjellene fester seg i.
