Den røde kongekrabben er en av de største krabbene som finnes. Med sitt saftige og smakfulle kjøtt er kongekrabbe en delikatesse som kan tilberedes på mange vis.
Skjoldlengden til en voksen kongekrabbe kan være så mye som 23 cm, og vekten opptil 8–9 kg. Krabben er en kaldtvannsart som trives på temperaturer mellom 1 og 4ºC, og den finnes på dyp fra ca. 5 til 400 m. Den har en rødlig farge, tre par bein og ett par klør. Hannene er større enn hunnene, og man kan avgjøre kjønnet ved å undersøke undersiden av bakkroppen. Hannkrabben har en trekantet symmetrisk lapp, mens hunnkrabbens lapp er vid, asymmetrisk og dekker mesteparten av undersiden. Kongekrabben skifter skall etterhvert som den blir større, og skallet skiftes regelmessig. Hyppigheten og tidspunktet for skallskiftet avhenger av alder og kjønn.
Kongekrabben kan leve opptil 20 år. Når kongekrabbene skal parre seg, vandrer de fra dype til grunnere områder. De parrer på våren, og etter at parring, gyting og klekking er unnagjort, vandrer de tilbake til dypere områder. Krabbene blir kjønnsmodne når skjoldlengden er rundt 11 cm, og de går med rognen utenpå kroppen hele året før eggene klekkes om våren. Når eggene klekkes, har larvene et pelagisk stadium som varer ca. 1,5 måned før de bunnslår på grunt vann. Der oppholder yngelen seg til den har oppnådd en skjoldlengde på ca. 50 mm. Det tar 2–3 år, og etter hvert som krabbene vokser, søker de dypere vann. Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet. Den ble satt ut av russiske forskere på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Krabben ble satt ut i Kolafjorden ved Murmansk og har etter hvert spredd seg til hele det sørlige Barentshavet og nordlige del av norskekysten. Dens naturlige utbredelse er Beringhavet og det nordlige Stillehavet.
Fisket etter kongekrabbe foregår hele året. Kongekrabbe fiskes skånsomt med teiner, i fjordene og i kystnære områder langs Øst-Finnmark. Fisket etter kongekrabbe utføres ved hjelp av små kystfartøy, som har kort avstand fra fangstområde til mottaksanlegg. Kongekrabben eksporteres ofte levende til marked som Sør-Korea, USA og Japan.
Langs kysten av Finnmark og til havs i det sørlige Barentshavet.
