Makrellen mangler svømmeblære og må svømme hele livet for ikke å synke. Et kjøkkentips er å gi makrellen romtemperatur for å unngå at den krøller seg i stekepannen.
Makrellen har et karakteristisk utseende med sine svarte «tiger»-striper langs ryggen og sin runde, strømlinjeformede kropp. På ryggen har den en blågrønn farge, mens undersiden er blank. Kroppsskjellene er små, og kroppen er myk å ta på. Makrell er en hurtigsvømmende stimfisk som kan vandre over store havområder. Den er pelagisk, noe som betyr at den lever i de frie vannmassene som verken er nær bunnen eller vannoverflaten. Makrellen mangler svømmeblære og må derfor bevege seg konstant for ikke å synke. Bevegelse, vekst og utvikling av kjønnsprodukter gjør at den trenger mye næring. Makrellen er en typisk planktonspiser som svømmer med åpen munn og siler plankton gjennom gjellene. Den spiser også fiskelarver og småfisk. En makrell kan bli opptil 65 cm lang og 3,5 kg tung. Den kan bli opp mot 25 år gammel.
Makrellen har tre gyteområder - Nordsjøen, sør og vest for Irland og utenfor Portugal og Spania. Makrellen gyter i overflatelaget, og når eggene klekker, er larvene 3,5 mm. De vokser til 20 cm samme høst. Når makrellen har gytt, vandrer den til Nordsjøen og Norskehavet for å beite. Utbredelsen av makrell om sommeren er større nå enn før. Vi finner makrell vest til Grønland, helt nord i Barentshavet til Svalbard og inn i Skagerrak om sommeren. Her oppholder den seg frem til den vandrer tilbake til gyteområdene. Det skjer fra slutten av desember til februar.
Fisket etter makrell foregår i hovedsak i perioden mai - november. Den største andelen av makrellfisket finner sted fra september til november, når fisken har høyest fettinnhold. Fettinnholdet i makrell varierer med årstiden. På våren kommer makrellens fettinnhold helt ned i ca. 3%. På høsten, når store deler av fisket foregår, har den en fettprosent på opptil 30%. Makrellen fiskes i Nordsjøen, Norskehavet og Skagerrak. Fangstredskapet er i hovedsak ringnot, men pelagisk trål og garn brukes også noe.
Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene, og på bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet en andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Makrellbestanden karakteriseres som sunn og bærekraftig forvaltet. Gytebestanden økte i perioden 2002–2014, men gikk litt ned i 2015.
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Makrellen finnes i Svartehavet, Middelhavet, Vest-Atlanteren og i Øst-Atlanteren hvor den forekommer fra Nordvest-Afrika til Færøyene og Island.
