Gå til hovedinnhold

Sild

Norsk sild omtales ofte som havets sølv. Fisken er verdenskjent for sin høye kvalitet og sin vakre, sølv-glinsende farge. Men historien om sild handler ikke bare om mat. Den handler også om kystkultur, tradisjonelt fiske, håndverk og råvarekunnskap.

Biologi

Silda har en sølvfarget og strømlinjeformet kropp. Den er en pelagisk fisk, som betyr at den svømmer i de frie vannmassene. I sildas tilfelle betyr det at den svømmer i stim, både langs kysten og ute i havet. I norske havområder er det flere sildebestander, og det er norsk vårgytende sild (NVG) og nordsjøsild som er de viktigste. NVG-sild er, sammen med islandsk vårgytende sild og islandsk sommergytende sild, en del av den atlantoskandiske sildestammen, som gjennom livsløpet beiter i Barentshavet og Norskehavet. Norsk vårgytende sild gyter i februar–mars. Den har sitt viktigste gyteområde utenfor Møre, men gyter også langs kysten av Nordland og Vesterålen. Silda legger eggene på bunnen, og etter tre uker klekker de. De nyklekte larvene driver med strømmen nordover langs
kysten før de driver inn i Barentshavet tidlig på sommeren. I Barentshavet vokser silda til den blir 3–4 år, og så svømmer den vestover og blander seg med gytebestanden. Når silda har gytt, drar den på sommerbeite til Norskehavet for å spise dyreplankton. I september/oktober samles silda utenfor Troms og Finnmark, og der overvintrer den. Så vandrer den sørover igjen i januar for å gyte. Silda kan bli opptil 25 år. Sild har stor betydning for økosystemene langs kysten, både i Norskehavet og i Barentshavet. Den beiter på plankton og er selv en viktig matkilde for rovfi sk som torsk, sei, andre bunnfi sker, spekkhogger og hval.

Fiskeri

Norsk sild er på sitt beste når den er full av fettsyrer. Fisket foregår både om vinteren under gyteinnsiget langs norskekysten, så vel som om sommeren og på høsten. Sommeren er det beste tidspunktet for å få god nordsjøsild, mens NVG-silda er best på høsten når den vender tilbake for å overvintre utenfor Nord-Norge. Sildefi sket foregår langs norskekysten, i Norskehavet, Nordsjøen og Skagerrak. De vanligste fangstredskapene er ringnot, pelagisk trål og garn.

Bærekraft

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme sildebestandene. På bakgrunn av forhandlingene fordeler Nærings- og fiskeridepartementet den norske andelen på norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Det er ikke tillatt å fiske etter norsk vårgytende sild som er mindre enn 25 cm, derfor foregår fisket hovedsakelig på voksen fisk. Ifølge ICES har både NVG-sild og nordsjøsild en god reproduksjonskapasitet, og fiskeriet er bærekraftig. Bestanden av norsk vårgytende sild er imidlertid på vei ned etter å ha vært på et høyt nivå i en periode. 

Mattrygghet/kvalitetskontroller

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. System er bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsstoff

per 100 rå sild
Energi776 kJ / 187 kcal
Protein15,2 g
Fett14 g
Mettede fettsyrer2,9 g
Trans-umettede fettsyrer0 g
Cis-enumettede fettsyrer5,9 g
Cis-flerumettede fettsyrer3,3 g
Omega-32,8 g
Omega-60,2 g
Kolesterol68 mg

Vitaminer

per 100 g rå sild
Vitamin A6 RAE
Vitamin D11,5 μg
Riboflavin0,3 mg
Vitamin B1212 μg

Mineraler

Pr 100 g tilberedt råvare
Jern1 mg
Selen50 μg
Jod38 μg