Norske reker liker seg best i kaldt, rent vann som gjør at de vokser og modnes sakte. Reker er en råvare for enhver anledning, de har en frisk smak, et fast kjøtt og en naturlig lyserød farge.
Rekene befinner seg vanligvis på mellom 100 og 700 dyp, men finnes både grunnere (opptil 20 m) og dypere (ned til 900 m), og de liker seg godt i temperaturer på mellom 1-6ºC. Rekebestanden deles inn etter hvor den lever. I Norge er reker utbredt i fjorder, kystnære områder, i Nordsjøen/Skagerrak og i Barentshavet. I Nordsjøen fiskes det på bestanden som befinner seg i Norskerenna. Rekene finnes også på begge sider av Nord-Atlanteren, rundt Island, Jan Mayen, ved Grønland og langs østkysten av Canada.
Om dagen ligger reken på bunnen for å hvile eller beite. Om natten stiger den opp i vannsøylen for å spise dyreplankton. Reken beveger seg mest opp og ned i vannsøylen, men hunnen kan bevege seg til grunnere vann rundt klekketid. Kaldtvannsreker er hermafroditter. Det vil si at de fødes som hann og skifter kjønn. Kjønnsskifte varierer fra de ulike oppvekstområdene. I Nordsjøen og Skagerrak skifter rekene kjønn når de er mellom 1,5–2,5 år, mens i Barentshavet skjer det når de er mellom 4–7 år gammel. For reker i fjorder og kystnære områder skjer kjønnsskiftet i 2–6-årsalderen. Kjønnsskifte øker jo lengre nord de lever. Reker kan bli 15–16 cm og opptil 10 år gamle. Rekene parrer på høsten, og hunnreken bærer rognen gjennom vinteren. Eggene klekkes på våren. De nyklekte larvene beiter på små plankton i de øverste vannlagene før de etter 2–3 måneder trekker seg mot bunnen.
Rekefisket foregår hele året. Rekene i Barentshavet blir fisket med store frysetrålere som bearbeider og pakker fangsten om bord. Rekene i Nordsjøen og Skagerrak og i fjorder og kystnære områder blir fisket av små reketrålere. Rekene blir da primært kokt om bord og solgt som ferske, kokte reker. Fangstredskapet som brukes i rekefisket er trål med en minste maskevidde på 35 mm. Det er påbudt med sorteringsrist for fisk på reketrålen. Sorteringsristen sørger for å sende mesteparten av fisk og småreker over en viss størrelse ut av trålen igjen. Det gjøres også forsøk med å fi ske reker med teiner i Norge, noe som er et vanlig fangstredskap i andre deler av verden hvor det fiskes etter reker. Det pågår flere spennende FOU prosjekter i rekenæringen. Blant annet et prosjekt som ser på fangst, lagring og forsendelse av levende reker til nasjonale og internasjonale markeder. Disse rekene fiskes med teiner.
Fisket etter reker i Barentshavet blir regulert etter antall tillatte fiskedøgn for rekebåtene per kalenderår. Hvis det forekommer mye fiskeyngel i området der det drives rekefiske kan myndighetene stenge fangstfeltene. Rekebestanden i Barentshavet er i god forfatning, og fiskeriet er bærekraftig forvaltet. For Nordsjøen og Skagerrak blir det hvert år fastsatt kvoter for fisket etter reker. Rekene som blir fanget må ha et minstemål på 7 cm. Havforskningsinstituttet beregner størrelsen på rekebestanden i områdene Skagerrak/Norskerenna. For rekefisket i kystnære områder og fjordområder fastsettes det ingen kvoter, men også i disse områdene kan rekefeltene bli stengt på grunn av mye fiskeyngel i fangstene. Kyst- og fjordreker nord for 70ºN forvaltes som en del av bestanden i Barentshavet, mens bestanden sør for 62ºN forvaltes som en del av Nordsjøen/Skagerrak. Mellom 62ºN og 70ºN utføres det ikke tilsvarende overvåking av bestanden. Rekefisket i både Barentshavet og Nordsjøen/ Skagerrak er sertifisert av Marine Stewardship Council (MSC). Rekefisket i Barentshavet er i tillegg sertifisert av KRAV og Friend of the Sea.
Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av forhandlingene fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen, og bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter).
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det er definert en norsk standard (NS 9409:2009) som skal følges når reker leveres med kvalitetsmerket Norske Reker.
Fjorder og kystnære områder, Nordsjøen/Skagerrak og Barentshavet.
