Torsken kjennes på den langstrakte kroppen med stort hode, og den tydelige skjeggtråden under haken. Torsk er i utgangspunktet en bunnfisk, men større torsk lever også i de frie vannmassene. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk - den stasjonære kysttorsken som lever ved bunnen på grunt vann langs kysten, og den vandrende norsk-arktiske torsken som har sitt oppvekstområde i Barentshavet og senere kommer inn til norskekysten som gytemoden torsk, bedre kjent som skrei.
Torsk
Petter Dass var inne på noe da han spurte «skull’ torsken os feile, hvad have vi da». Ingen fisk har betydd så mye for matglede, kosthold og utvikling langs kysten.
Fisket
Torsken fiskes ved hjelp av bunntrål, snurrevad, line, garn og jukse. Fiskeriet foregår hele året, men har en sesongtopp fra januar til april. Torsk fiskes i hele havet, fra de indre fjordene til langt ute på Barentshavet og i Nordsjøen. Det finnes to hovedtyper torsk i norske farvann; kysttorsk og Norsk-Arktisk torsk.
Kysttorsken tilbringer hele livet nært havbunnen i grunt vann langs kystlinjen. Det er derimot den Norsk-Arktiske torsken som er hjørnestenen i norsk fiskeindustri. Den tilbringer livet langt ute i Barentshavet og Nordsjøen, men kommer inn til Vesterålen og Lofoten for å gyte tidlig på året. Vi kjenner den best som skrei.
Historien om Norge
Helt siden steinalderen har man fisket torsk langs hele norskekysten. Det har vært og er en av de viktigste fiskeartene både for eget konsum og eksport. Torsken finansierte Norge, og vi har eksportert denne varen helt fra vikingtiden til nå. Så viktig var inntektene fra salg av tørket fisk at uten den hadde ikke Nidarosdomen blitt bygd. Vikingene var avhengige av tørrfisk av torsk på sine lange reiser, og fisken ble i tillegg en viktig handelsvare ute på tokt. Torolf Kvedulfson var den første eksportøren som man kjenner til, og han tok tørket torsk med til England. I tillegg til å tørke torsken, laget man klippfisk av den. I dag eksporteres både fersk torsk, tørrfisk og klippfisk til hele verden.
Bærekraft og mattrygghet
Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst av torsk. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen. Bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter).
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Finn mer informasjon om næringsinnhold
Kilde
Område
Kysttorsk: Fjorder og kystnære områder langs hele kysten
Nordøstarktisk torsk: Beiteområde i Barentshavet, gyteområde fra Finnmark til
Stad. Viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten