Torsken kjennes på den langstrakte kroppen med stort hode, og den tydelige skjeggtråden under haken. Torsk er i utgangspunktet en bunnfisk, men større torsk lever også i de frie vannmassene. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk: den stasjonære kysttorsken som lever ved bunnen på grunt vann langs kysten, og den vandrende norsk-arktiske torsken som har sitt oppvekstområde i Barentshavet og senere kommer inn til norskekysten som gytemoden torsk, bedre kjent som skrei.
Torsk
Petter Dass var inne på noe da han spurte «skull’ torsken os feile, hvad have vi da». Ingen fisk har betydd så mye for matglede, kosthold og utvikling langs kysten.
Fisket
Torsken fiskes ved hjelp av bunntrål, snurrevad, line, garn og jukse. Fiskeriet foregår hele året, men har en sesongtopp fra januar til april.
Torsk fiskes i hele havet, fra de indre fjordene til langt ute på Barentshavet og i Nordsjøen. Det finnes to hovedtyper torsk i norske farvann; kysttorsk og Norsk-Arktisk torsk. Kysttorsken tilbringer hele livet nært havbunnen i grunt vann langs kystlinjen. Det er derimot den Norsk-Arktiske torsken som er hjørnestenen i norsk fiskeindustri. Den tilbringer livet langt ute i Barentshavet og Nordsjøen, men kommer inn til Vesterålen og Lofoten for å gyte tidlig på året. Vi kjenner den best som skrei.
Historien om Norge
Torsken finansierte Norge og vi har eksportert denne varen fra vikingtiden til nå. Torolf Kvedulfson var den første eksportøren som vi kjenner. Han tok tørket torsk med til England. Så viktig var inntektene fra salg av tørket fisk at uten den hadde ikke Nidarosdomen blitt bygd.
Område
Kysttorsk: Fjorder og kystnære områder langs hele kysten
Nordøstarktisk torsk: Beiteområde i Barentshavet, gyteområde fra Finnmark til
Stad. Viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten