Gå til hovedinnhold
Torsk

Torsk

Petter Dass var inne på noe da han spurte «skull’ torsken os feile, hvad have vi da». Ingen fisk har betydd så mye for matglede, kosthold og utvikling langs kysten.

Torsken kjennes på den langstrakte kroppen med stort hode, og den tydelige skjeggtråden under haken. Torsk er i utgangspunktet en bunnfisk, men større torsk lever også i de frie vannmassene. Vi skiller mellom to hovedtyper av torsk - den stasjonære kysttorsken som lever ved bunnen på grunt vann langs kysten, og den vandrende norsk-arktiske torsken som har sitt oppvekstområde i Barentshavet og senere kommer inn til norskekysten som gytemoden torsk, bedre kjent som skrei.

Fisket

Torsken fiskes ved hjelp av bunntrål, snurrevad, line, garn og jukse. Fiskeriet foregår hele året, men har en sesongtopp fra januar til april. Torsk fiskes i hele havet, fra de indre fjordene til langt ute på Barentshavet og i Nordsjøen. Det finnes to hovedtyper torsk i norske farvann; kysttorsk og Norsk-Arktisk torsk.

Kysttorsken tilbringer hele livet nært havbunnen i grunt vann langs kystlinjen. Det er derimot den Norsk-Arktiske torsken som er hjørnestenen i norsk fiskeindustri. Den tilbringer livet langt ute i Barentshavet og Nordsjøen, men kommer inn til Vesterålen og Lofoten for å gyte tidlig på året. Vi kjenner den best som skrei. 

Historien om Norge

Helt siden steinalderen har man fisket torsk langs hele norskekysten. Det har vært og er en av de viktigste fiskeartene både for eget konsum og eksport. Torsken finansierte Norge, og vi har eksportert denne varen helt fra vikingtiden til nå. Så viktig var inntektene fra salg av tørket fisk at uten den hadde ikke Nidarosdomen blitt bygd. Vikingene var avhengige av tørrfisk av torsk på sine lange reiser, og fisken ble i tillegg en viktig handelsvare ute på tokt. Torolf Kvedulfson var den første eksportøren som man kjenner til, og han tok tørket torsk med til England. I tillegg til å tørke torsken, laget man klippfisk av den. I dag eksporteres både fersk torsk, tørrfisk og klippfisk til hele verden. 

 

Bærekraft og mattrygghet

Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst av torsk. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen. Bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter).

Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Næringsstoff

Per 100 g råvare
Energi332 kJ/79 kcal
Fett1 g
Mettet fett0,1 g
Cis-enumettede fettsyrer0,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer0,3 g
Omega-30,26 g
Omega-60,03 g
Kolestrol58 mg

Vitaminer

Per 100 g råvare
Vitamin A6 RAE
Vitamin D0,5 μg
Riboflavin0,11 mg
Vitamin B121,3 μg

Mineraler

Per 100 g råvare
Jern0,1 mg
Selen27 μg
Jod216 μg

Område

Kysttorsk: Fjorder og kystnære områder langs hele kysten
Nordøstarktisk torsk: Beiteområde i Barentshavet, gyteområde fra Finnmark til
Stad. Viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten

Maksimal størrelse

Cm og kg
Kysttorsk130 cm og 40 kg
Nordøstatlantisk torsk169 cm og 55 kg

På andre språk

LatinGadus morhua
EngelskAtlantic Cod
TyskDorsch, Kabeljau
DanskTorsk
SpanskBacalao
FinskTurska
Islandskþorskur
GreskGádos
ItalienskMerulzzo bianco
Japansk大西洋マダラ (Taiseiyō madara)
NederlandskKabeljauw
PortugisiskBacalhau
SvenskTorsk
PolskDorsz
TyrkiskMorina
RussiskАтлантическая треска
Kinesisk大西洋真鳕 (Taiseiyō ma xue)
Arabiskسمك القد الأطلسي (samak alqadi al'atlasii)