Hyse, eller kolje, tilhører torskefamilien og har et delikat, magert kjøtt som man kan lage mye godt av. Den blir ofte brukt i fiskemat og er en av den vanligste råvaren i den klassiske retten «fish and chips».
Hyse er lett kjennelig med den svarte flekken under den fremste ryggfinnen, den svarte stripa langs kroppen og den lille skjeggtråden på haken. Hyse er en bunnfisk og finnes på dyp mellom 40 og 300 m. I Norge skiller man mellom to forskjellige hysebestander: nordøst-arktisk hyse, som finnes nord for 62ºN, og hysebestanden i Nordsjøen og Skagerrak. Den nordøstarktiske hysebestanden, som finnes langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet og på vestsiden av Svalbard, utgjør størsteparten av fiskeriene. En umoden hyse vokser Ca. 7–9 cm per år, men veksten varierer fra år til år og fra område til område. Hyse blir kjønnsmoden når den er 40–60 cm lang og 4–7 år gammel. Den kan bli opptil 20 år gammel.
Gyteperioden er mellom mars og juli, og hyse gyter spredt på dypt vann. Det viktigste gyteområdet er på vestsiden av Tromsøflaket. Andre viktige gyteområder i Nord-Norge er utenfor Røstbanken og Vesterålsbankene, men hyse gyter også langs eggakanten utenfor Møre og Romsdal. Hyse lever av ulike typer bunndyr. De yngre fiskene spiser plankton som befinner seg oppe i sjøen, mens de eldre og større fiskene spiser fiskeegg, reker og annen småfisk. Selv om hyse er en bunnfisk, kan den også befinne seg høyere oppe i vannmassene.
Hyse er en mager fisk slik som torsken. Den kan fiskes gjennom hele året. Fangsten foregår i kystnære områder og på fiskebankene i nord i de østlige delene av den økonomiske sonen. Bunntrål, snurrevad, line og garn er de vanligste fangstredskapene.
Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. På grunnlag av rådene fra ICES forhandler Norge om kvotefordelingen med andre land som fisker på de samme bestandene. Når kvoten er fastsatt fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til deltagere i fiskeriene, og man fastsetter bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). ICES har klassifisert den nordøstarktiske hysebestanden til å ha en høy reproduksjonsevne og en bærekraftig beskatning. Bestanden i Nordsjøen og Skagerrak er ifølge ICES også i god forfatning og blir høstet bærekraftig.
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Systemet består av flere organer, som sammen kontrollerer at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet, på vestsiden av Svalbard og i Nordsjøen/Skagerrak
