Seien er en overlegen svømmer og en spretten sprinter som trives best på steder med sterk strøm. Det perlegrå kjøttet er magert og har en mer karakterisk smak enn annen hvitfisk, som gjør den godt egnet til sterke smaker.
Seien er en art i torskefamilien. Den har en kraftig og muskuløs kropp, er en god svømmer og er lett å kjenne på det svake underbittet og den rette sidelinja langs kroppen. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen har en mørkere farge. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra havoverflaten til 300 m dyp. Den svømmer ofte i stim og jakter etter sild og andre bytter. Seien er også en vandrer som drar på nærings- og gytevandringer. Man finner sei bare i Nord-Atlanteren. I den vestlige delen er det kun en liten stamme mellom Canada og Amerika. Seien i den nordøstlige delen blir delt inn i seks bestander med hovedområde vest av Irland, vest av Skottland, ved Færøyene, ved Island, i Nordsjøen og på norskekysten nord for 62ºN.
I norske farvann deler vi bestanden i to: nordøstarktisk sei og sei i Nordsjøen/Skagerrak. Den nordøstarktiske seien blir kjønnsmoden når den er 5–6 år gammel og gyter på vinteren langs norskekysten, fra Lofoten til Nordsjøen. Gyteperioden er i februar, og egg og yngel blir ført med strømmen nordover. Yngelen etablerer seg i strandsonen langs kysten og vandrer ut til kystbankene som 2–4 åring. Seien kan bli opptil 30 år gammel.
Fangstsesongen er hele året, og fangsten foregår i kystnære farvann og fjorder, i hovedsak utenfor kysten av Finnmark, Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark. De vanligste fiskeredskapene er bunntrål, snurrevad, line, not, garn og jukse. Hvert år gir norsk og internasjonal forskning grunnlag for råd om bærekraftig fangst i det nordøstlige Atlanterhavet. Norge fører deretter forhandlinger om kvoter med andre land som fisker på de samme bestandene. På bakgrunn av dette fordeler Nærings- og fiskeridepartementet norsk andel til norske fiskere. Det er myndighetene som gir konsesjon til alle som deltar i næringen. Bestemmelser om kvotefordeling og gjennomføring av fisket fastsettes gjennom årlige forskrifter for hvert enkelt fiskeslag (reguleringsforskrifter). Sei nord for 62º regnes som en rent norsk bestand og Norge kan dermed ensidig fastsette norsk kvote for nordøstarktisk sei. Seibestanden er i god forfatning og forvaltes bærekraftig. Fisket av den nordøstarktiske seien og seien i Nordsjøen har følgende sertifiseringer:
Den norske sjømatindustrien er underlagt strenge krav for å sikre mattrygghet. Det er et system bestående av flere organer, som sammen kontrollerer og følger med på at kravene blir oppfylt i alle ledd av produksjonskjeden. Organene som kontrollerer maten, er Mattilsynet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Fiskeridirektoratet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Nordøstarktisk sei: langs norskekysten fra Stad til Kolahalvøya
Sei i Nordsjøen: Skagerak og Nordsjøen
