Oppdrettet laks fra Norge er et ettertraktet produkt som spises i over hundre land. Den norske laksen var den første typen laks som ble brukt i sushi, og har blitt inkludert i ulike mattradisjoner verden over.
Laksen er lett å kjenne igjen på den strømlinjeformete kroppsfasongen, den mørkeblå oversiden, det blanke skinnet med svarte prikker på og den såkalte fettfinnen, som ligger foran halefinnen. Atlantisk laks blir oppdrettet langs nesten hele kystlinjen fra Øst-Finnmark til Vestlandet. Anleggene blir nøye planlagt og lokalisert i fjorder og andre områder med god vannutskiftning som sikrer optimale leveforhold for fisken. Laksen starter livet i ferskvann og blir etter hvert satt ut i merder i sjøvann. Den opp holder seg i merdene i hav og fjorder i 14–22 måneder, helt til den har nådd slakteklar størrelse på 4–6 kg.
Oppdrett og omsetning av atlantisk laks foregår gjennom hele året. Laksen starter livet på land i et inkubatorbrett. Rognen blir befruktet i ferskvann og blir inkubert i en konstant temperatur i 80 dager før klekking. Etter klekking ernærer yngelen seg av plommesekken som den har på magen. Når plommesekken er spist opp, går yngelen over til å spise fôr. Denne prosessen skjer fire til seks uker etter klekking. Når den begynner å spise fôr, blir de flyttet til større ferskvannstanker.
Etter 10–16 måneder i ferskvann er laksen klar til å bli plassert i sjøen. På dette stadiet veier hver fisk mellom 60 og 100 g. Før den settes ut i havet, må den gå gjennom en smoltifiseringsprosess. Denne prosessen gjør at fisken kan leve i saltvann, og kalles da smolt. Laksen vokser opp i merder som ligger i sjø og fjorder. Den oppholder seg i merdene i 14–22 måneder til den blir 4-6 kg. Deretter blir den fraktet i brønnbåter til bearbeidingsanlegg, hvor den slaktes og bearbeides.
Oppdrett av laks i Norge startet på 1970-tallet og siden da har vi vært en verdensledende aktør innenfor oppdrett av atlantisk laks. Havbruksnæringen har de mest avanserte teknologiløsningene for å sikre god fiskevelferd og høy kvalitet. Merdene og plasseringen av disse er strengt regulert, og må ligge brakk mellom hvert parti med laks. Det skal være 97,5 % sjøvann og 2,5% laks i en merd for å sikre velferden til fisken, og det er strenge reguleringer og overvåkningsorganer for havbruksnæringen som følger opp hver lokasjon. Det satses stort på forskning og det jobbes kontinuerlig med utvikling av nye teknologiske konsepter som skal møte de utfordringene næringen står overfor.
Norsk oppdretts forhold til miljøet reguleres i hovedsak av akvakulturloven. Den presiserer at havbruk skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte. Havbruk blir overvåket av flere myndigheter, som Mattilsynet, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Det finnes flere miljøsertifiseringer med strenge kriterier innenfor miljø, økologi, fiskevelferd, matsikkerhet og HMS. Miljøsertifiseringene for oppdrett av laks er GLOBAL G.A.P., Aquaculture Stewardship Council (ASC) og Best Aquaculture Practices (BAP).
Norsk matforvaltning skal sikre forbrukerne trygg sjømat. Det arbeides med mattrygghet gjennom hele verdikjeden. Myndighetene har fastsatt et regelverk som skal sikre mattrygghet, og det er Mattilsynet som fører tilsyn med hvordan virksomhetene etterlever dette. Kontrollmyndighetene henter vitenskapelig kunnskap fra en rekke uavhengige faginstitusjoner, som Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM), Nasjonalt institutt for ernærings -og sjømatforskning (NIFES) og Veterinærinstituttet. Den enkelte nærings utøveren skal selv sikre at sjømaten er trygg og av riktig kvalitet.
Oppdrettet laks vokser opp i merder langs norskekysten.
